Eiendomspronomen

Substantivet har bestemt form foran eiendomspronomen: mannen min

Substantivet har ubestemt form etter eiendomspronomen: min mann

Eiendomspronomen står vanligvis etter substantivet. Men det er ikke uvanlig å sette dem foran:

ved abstrakte ord: min skyld

ved trykk: etter min mening

ved familiemedlemmer: min mann

Språket kan virke mer formelt når eiendomspronomen står foran. 

Derfor bruker vi også ofte min i stedet for mi i hunkjønn: min kone.

Når vi har bestemt form med –a, må vi bruke formene mi, di, si i hunkjønn:

kona mi/di/si.

Når vi bruker bestemt form med -en, må vi bruke min, din, sin: konen min/din/sin.

Sett inn substantivene

kone - Har du hilst på min kone ? Kona mi kommer fra Brasil. 

mann - Hennes mann har fått ny jobb. Når kommer mannen din? 

liv - Hele sitt liv har hun ønsket å bli lege. De tilbrakte hele livet sitt på dette stedet. 

skyld - Det er ikke min skyld at det gikk galt. Du trenger ikke å gjøre det for vår skyld . 

mening - Etter min mening er dette bra. Vi er ikke interessert i meningen din.